Utgangpunktet er at bankene har en «kontraheringsplikt» til å tilby «betalingstjenester på vanlige vilkår» i henhold til finansavtaleloven § 4-1. Slike alminnelige betalingstjenester omtales ofte som «grunnleggende banktjenester». Det hersker bred enighet om at «grunnleggende banktjenester» som et minimum omfatter et kundeforhold i en bank som gir rett til en bankkonto, et betalingskort uten bilde (debetkort) og tilgang til nettbank.[1]

At bankene er underlagt en kontraheringsplikt for slike tjenester betyr at de har plikt til å tilby privatpersoner tilgang til et kundeforhold med grunnleggende banktjenester, med mindre det foreligger «saklig grunn» til å nekte. Formålet med kontraheringsplikten for grunnleggende banktjenester er å sikre at alle får dekket sine grunnleggende behov for banktjenester, spesielt i en tid hvor elektroniske betalinger i stor grad har erstattet bruk av kontanter.

Saklig grunn

Banken kan kun nekte en privatperson et kundeforhold med grunnleggende banktjenester dersom det foreligger saklig grunn for nektelsen.[2] . Det er viktig å merke seg at det ikke er opp til bankene selv å avgjøre hva som utgjør en saklig grunn. Terskelen for hva som anses som saklig grunn for å gi avslag er høy. [3]  Banken kan for eksempel ikke nekte deg et kundeforhold utelukkende på grunn av selvpålagte regler og egne vilkår. For at banken skal kunne nekte deg grunnleggende banktjenester må de ha en grunn som er saklig på grunn av lovbestemte krav.

De praktisk sett viktigste grunnene for nektelse er mangelfull legitimasjon eller at banken, på grunn av forhold på kundens side, ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvitvaskingsregelverket. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at bankene har en plikt til å legge til rette for finansiell inkludering, og derfor må sørge for at det ikke utvikles en diskriminerende praksis på noe område. Det utgjør heller ikke en saklig nektelsesgrunn at det eventuelt kan være mer byrdefullt eller kostnadskrevende for banken å identifisere og bekrefte identiteten til en kunde.[4]

Krav til gyldig legitimasjon

For å opprette et kundeforhold kan banken kreve at du identifiserer deg med «gyldig legitimasjon» ved personlig oppmøte. Dette er nærmere beskrevet i hvitvaskingslovens § 12. Bestemmelsen utfylles av hvitvaskingsforskriften § 4-3, hvoretter gyldig legitimasjon er originale dokumenter som:

• er utstedt av offentlig myndighet eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse, og dokumentene har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå,
• inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi, og
• fødselsnummer eller D-nummer

Hvis du ikke har norsk personnummer eller D-nummer skal legitimasjonsdokument som nevnt her i tillegg ha fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap.

Legitimasjonsdokumentene må ikke være gått ut på dato.

Dersom du ikke har identitetsbevis som oppfyller alle kravene i hvitvaskingsforskriften § 4-3, har Finanstilsynet utarbeidet et rundskriv som åpner for at det for «visse sårbare kundegrupper», kan være mulig å bli vurdert på bakgrunn av andre typer dokumenter som kan være med på å underbygge ens identitet.

Hvis du ikke har «gyldig dokumentasjon»

Bankene plikter å legge til rette for finansiell inkludering og det er en høy terskel for å ha saklig grunn til å avslå tilgang til grunnleggende banktjenester. Det sentrale er at banken skal kunne gjennomføre nødvendig kontroll av det enkelte kundeforholdet, og at det skal foretas en individuell vurdering. Vi har i det følgende samlet noen hovedpunkter fra veilederen, og du kan lese mer om dette i Finanstilsynets rundskriv 4-2022 – Veileder til hvitvaskingsloven, kapittel 4.

Utenlandske statsborgere/statsløse med opphold, men uten gyldig legitimasjon

For utenlandske statsborgere med opphold, men uten gyldig legitimasjon, anser Finanstilsynet at det kan være tilstrekkelig at kundens oppholdskort undersøkes, i tillegg til at det eventuelt innhentes øvrig identitetsunderbyggende dokumentasjon som:

• Arbeidskontrakt
• Bekreftelse på rett til offentlig ytelse eller stønadsbekreftelse
• Leiekontrakt på bolig
• Kopi av utenlandsk identitetskort
• Bekreftelse på personens identitet fra nærstående med gyldig legitimasjon
• Utlendingspass eller reisebevis for flyktninger

 Asylsøkere som ikke har fått avgjort asylsøknaden

For asylsøkere som ikke har fått avgjort sin søknad og som ikke har legitimasjon som oppfyller kravene i hvitvaskingsregelverket, kan andre identitetspapirer vurderes. For legitimering kan man legge frem asylsøkerbevis sammen med annen dokumentasjon som:

• Kopi av utenlandsk identitetskort
• Ansettelseskontrakt med arbeidstillatelse fra UDI
• Bekreftelse på identitet fra nærstående med gyldig identifikasjon

Merk også at banken har en frist på ti virkedager på å gi svar på søknad om betalingskonto, etter at den har mottatt nødvendige opplysninger, jf. finansavtaleloven § 4-1 femte ledd.

Dersom du har fått avslag, eller har problemer med å få tilgang til, grunnleggende banktjenester kan du kontakte rettshjelptiltakene Jussbuss og JURK for bistand og vurdering av saken din. Du finner kontaktinformasjon til disse under siden «ta kontakt».

[1] FinKN-2020-973 og Finanstilsynets veileder (rundskriv 4/2022) punkt 4.3.1.5.

[2] Finansavtaleloven § 4-1 (1), jf. § 9-1 (1).

[3] Prop.92 LS (2019-2020) på side 374 og 375.

[4] Finanstilsynets veileder (rundskriv 4/2022) punkt 5.1.