Bank ID er en elektronisk identifikasjon(eID) på høyeste sikkerhetsnivå som utstedes av norske banker. BankID har en dobbel funksjon ved at det både fungerer som del av et betalingsinstrument og elektronisk signatur når det brukes i sammenheng med betalingstjenester,[1] og som elektronisk identifikasjon (eID) for identitetsbekreftelse hos et bredt spekter av offentlige og private tjenester. Det betyr at BankID gir deg tilgang til å logge inn hos alle store private og offentlige aktører i tillegg til nettbank og betalingstjenester.

Vi vet at ikke alle får tilgang til BankID eller annen eID på høyeste sikkerhetsnivå, noe som er en betydelig kilde til digitalt utenforskap. Problemer kan særlig oppstå for personer som er avhengig av bistand fra andre (for eksempel en verge), for visse grupper utlendinger, for personer med kriminelt rulleblad eller for fosterbarn, for å nevne noen eksempler.

Gjennom praksis fra Finansklagenemnda, har det etter hvert blitt klargjort at det i praksis gjelder en kontraheringsplikt for bankene ved utstedelse av BankID, ettersom de i likhet med som for grunnleggende banktjenester, må ha «saklig grunn» for å avslå en søknad. Sammenlignet med hva som skal til for å få innvilget grunnleggende banktjenester, er bankenes lovpålagte plikter ved utstedelse av BankID imidlertid en god del strengere, og derav er terskelen for saklig grunn også lavere.

 Som ved søknad om grunnleggende banktjenester, er de mest aktuelle nektelsesgrunnene mangelfull legitimasjon eller at banken, på grunn av forhold på kundens side, ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvitvaskingsregelverket. I det følgende vil vi særskilt omtale de skjerpede kravene til gyldig legitimasjon ved utstedelse av eID på sikkerhetsnivået «høyt», der BankID er medregnet, samt problemstillinger som oppstår i tilknytning til vergemål.

Gyldig identitetsbevis:

Utstedelse av eID på høyeste sikkerhetsnivå, som inkluderer BankID, er betinget av legitimering med «gyldig identitetsbevis», som enten kan være pass eller nasjonalt ID-kort.[2] Hvis du mangler både pass og nasjonalt ID-kort, har ikke banken lov til å gi deg tilgang til BankID. Merk at det i tillegg er et krav om «sikker og entydig kobling» mellom identitetsbeviset og folkeregistrert person.[3] Dette innebærer at opplysningene i passet eller ID-kortet må stemme overens med personens norske identitetsnummer, enten i form av d-nummer eller fødselsnummer, oppført i folkeregisteret. Banken har ikke lov til å utstede BankID dersom det foreligger avvik mellom opplysningene i identitetsbeviset og folkeregisteret.

Norsk og utenlandsk pass samt nasjonalt ID-kort anses altså som tilstrekkelig legitimasjon for utstedelse av BankID. Likevel erfarer vi at banker ofte gir avslag på grunn av at søkerens pass ikke er maskinlesbart eller at søkeren har pass utenfor EØS-området. Det er klart at disse forholdene ikke i seg selv er saklige nektelsesgrunner.

At også utenlandske pass som ikke er maskinlesbare er å anse som gyldig legitimasjon er slått uttrykkelig fast av Finansklagenemda.[4]  Diskrimineringsnemda har på sin side også slått fast at det utgjør ulovlig forskjellsbehandling å gi avslag utelukkende på grunn av at søkerens pass er utstedt fra et land utenfor EØS-området.[5]

Om vergemål

Personer under vergemål som vil trenge hjelp av andre til å benytte sin BankID, eller som er fratatt sin rettslige handleevne, vil ofte å oppleve å få avslag. Det utgjør derimot ikke tilstrekkelig grunn til avslag i seg selv at man er satt under vergemål.[6]

Har du fått avslag på søknad om BankID?

Saker om avslag på BankID kan kostnadsfritt klages inn til Finansklagenemda eller til Diskrimineringsnemda.

Dersom du har fått avslag på BankID fra banken din og du er usikker på om banken har saklig grunn til å nekte deg BankID kan du ta kontakt med Jussbuss eller JURK for å få en vurdering av saken din. Du finner kontaktinformasjonen til rettshjelptiltakene på siden «ta kontakt».

[1] HR-2020-2021-A avs. 38.

[2] Selvdeklarasjonsforskriften § 19.

[3] Selvdeklarasjonsforskriften § 18.

[4] FinKN-2023-868.

[5] Diskrimineringsnemda Sak 21 / 752.

[6] Diskrimineringsnemda Sak 21 /168.